Det kreves politiattest for alle som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, ikke bare dem som yter tjenester til barn eller personer med utviklingshemning. Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 er endret fra 1. januar 2017.
Kort om lovendringen
Etter lovendringen skal det kreves
politiattest ved tilbud om stilling eller oppdrag for personer som skal yte
tjenester etter loven. Det er ikke adgang til å be om dette fra dem som
allerede er tilsatt i helse og omsorg før lovendringen trådte i kraft.
Pasienter og brukere er alle i en avhengighetssituasjon i større eller mindre grad. Endringen begrunnes i at pasienter og brukere innenfor helse og omsorg derfor kan være sårbare og ha behov for den beskyttelse som ligger i at tjenesteyter har fremlagt politiattest. Særlig peker departementet på at mange pasienter og brukere mottar tjenester i hjemmet, hvor behovet for beskyttelse er særlig stort. Det skal også fremkomme opplysninger om enkelte vinningslovbrudd, som tyveri og underslag. Narkotikalovbrudd vil også fremkomme.
Helse- og omsorgstjenesteloven §5-4
Hvem skal levere politiattest etter 1. januar 2017?
Det skal kreves
politiattest ved tilbud om stilling eller oppdrag innenfor helse og omsorg etter
at lovendringen trådte i kraft. Dette gjelder alle tjenesteytere, som
helsepersonell, BPA (brukerstyrt personlig assistent), støttekontakter og
avlastere. Videre gjelder det uavhengig av hvor tjenestene tilbys, for eksempel
på institusjon eller i hjemmet.
Det bør stilles som forutsetning for tilbud om stilling eller oppdrag at det er fremlagt politiattest, og at innholdet i denne er forenlig med tilbudet som fremmes. Det er viktig at arbeidstaker ikke tiltrer før politiattesten fremlegges selv om det kan ta tid å få politiattesten og det er viktig å få vedkommende i arbeid raskt. Det er ikke gitt at forhold registrert på politiattesten vil være saklig grunn til oppsigelse dersom vedkommende har tiltrådt.
Lovendringen gjelder i utgangspunktet ikke for dem som allerede arbeider i helse- og omsorgssektoren. Det er heller ikke hjemmel for å kreve politiattest for tilbud om stilling eller oppdrag gitt før lovendringen. Dette selv om arbeidstaker enda ikke har tiltrådt.
I helse- og omsorgskomitéens innstilling til Stortinget presiserer komitéen at det også ved endring av stilling må leveres politiattest. Dette ikke er nærmere problematisert av departementet, og det er noe uklart hva som nærmere ligger i dette. Et praktisk eksempel på tilfelle hvor det nok må være hjemmel for å kreve fremlagt politiattest, er hvis en ansatt omplasseres fra arbeidsoppgaver som ikke har krav til politiattest til arbeidsoppgaver som har et slikt krav.
Det reiser seg særskilte spørsmål for tilkallingsvikarer. Disse vil i sin alminnelighet være alene med pasient eller bruker, men vil i praksis stadig inngå arbeidsforhold med arbeidsgiver. Disse spørsmålene er ikke berørt i forarbeidene, og det er noe uklart når arbeidsgiver skal kunne innhente ny politiattest for tilkallingsvikarer som allerede har fremlagt politiattest. Dersom det inngås nytt arbeidsforhold etter at loven har trådt i kraft, og attest ikke har vært krevd tidligere, må det kunne kreves etter lovendringen med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsen kan neppe være slik å forstå at tilkallingsvikarer skal innlevere politiattest ved hver avtaleinngåelse, særlig hvis dette skjer hyppig. Dersom det skal inngås avtale om fast tilsetting, bør det nok likevel innhentes ny politiattest selv om dette tidligere er innhentet. Disse spørsmålene må vurderes konkret og med utgangspunkt i formålet med loven og de spesielle hensynene som reiser seg.
Hvem må likevel ikke levere
politiattest?
Personer som bare sporadisk yter tjenester etter
helse- og omsorgstjenesteloven og som i alminnelighet ikke vil være alene med
pasienten eller brukeren, skal ikke fremlegge politiattest. For at en person
ikke skal måtte fremlegge politiattest må begge vilkår være oppfylt. For
eksempel vil en ekstravakt kun sporadisk yte tjenester etter loven, men vil i
sin alminnelighet være alene med pasienten eller brukeren. I et slikt tilfelle
skal ekstravakten fremlegge politiattest. Det overordnende vurderingstema vil
være hvorvidt personellet ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner
med pasient eller bruker hvor seksuelle overgrep eller andre uønskede handlinger
kan finne sted.
Kan det kreves fremlagt fornyet
politiattest etter at attest er utstedt?
Loven åpner ikke for
utstedelse av fornyet attest til samme formål. Politiet kan imidlertid
kommunisere nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt
med hjemmel i politiregisterloven § 43. Det fremgår av denne at arbeidsgiver kan
få utlevert nye opplysninger av betydning dersom vilkårene for utstedelse av
politiattest fortsatt er til stede. Det følger av forarbeidene at arbeidsgiver
må ha fått tilgang til informasjon som gir grunn til å tro at det foreligger nye
opplysninger av betydning for innholdet på politiattesten. Det stilles derfor
strenge krav til at arbeidsgiver skal få utlevert opplysninger på den som
allerede har levert politiattest. Politiregisterforskriftens kap. 35 er en
presisering og utdypning av §43.
Politiregisterforskriften kap. 35
Hvilke forhold skal fremgå av
politiattesten, og hvilken type politiattest må
fremlegges?
Hvilke lovbrudd som skal fremgå av
politiattesten opplistes nå i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 første
ledd. Det skal anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg
eller er dømt for overtredelse av nærmere opplistede straffebestemmelser, dvs.
en utvidet politiattest. Det er kun lovbrudd som fremgår av norske
politiregistre som fremgår.
I andre ledd opplistesde straffebudene som
skal fremgå i henhold til politiregisterloven § 41 nr. 1. Dette omfatter de mest
alvorlige seksuallovbrudd og drap, og disse forholdene vil normalt anmerkes uten
tidsavgrensning, dvs. en uttømmende politiattest.
Politiregisterloven
§41
For andre straffebestemmelser, som blant annet andre opplistede
seksuallovbrudd, narkotikalovbrudd, frihetsberøvelse, trusler, voldslovbrudd og
vinningslovbrudd, skal de fremgå på en ordinær politiattest i henhold til
politiregisterloven § 40. Hovedregelen er at reaksjoner som er ilagt ved dom som
er avsagt eller forelegg som er vedtatt mer enn tre år før utstedelse av
politiattesten, ikke skal fremgå av attesten. Noen forhold fremgår likevel ikke,
og andre forhold fremgår i lengre tid, og dette reguleres i politiregisterloven
§ 40. Rettighetstap oppgis alltid.
Skal politiattestene oppbevares hos
arbeidsgiver?
Spørsmålet om oppbevaring og tilintetgjøring er ikke
regulert særskilt i forskrift til helse- og omsorgstjenesteloven, og
politiregisterforskriftens bestemmelser må derfor komme til anvendelse.
Politiregisterforskriften § 37-2 fastslår at politiattestene kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, men ikke utover det tidspunkt vedkommende slutter i den stillingen som ga grunnlaget for vandelskontroll. Politiattester som ikke lenger er nødvendige for formålet skal tilintetgjøres.
I praksis vil det ofte være nødvendig for formålet å oppbevare politiattesten så lenge arbeidsforholdet varer for å dokumentere at politiattesten er innhentet og om det fremgikk noe av denne. Det kan også være nødvendig for å dokumentere krav på fornyet vandelskontroll i henhold til politiregisterloven § 43 og politiregisterforskriften kap. 35.
Dersom selve attesten slettes, bør arbeidsgiver dokumentere gjennom et notat at det er innhentet attest og om det fremkom noe på attesten. Dersom det fremkommer at personen har eller kan ha begått et lovbrudd som ikke innebærer et yrkesforbud, og personen likevel tilsettes, bør det også fremgå i notat hva arbeidstaker opplyste rundt forholdet og den vurdering som ble gjort. Notatet må tilintetgjøres på samme måte som politiattesten når det ikke lenger er nødvendig å oppbevare denne. Det er senest når arbeidsforholdet avsluttes.
Hva med oppbevaring av politiattest på andre
tjenesteområder?
Oppbevaring av politiattester innenfor ulike
tjenesteområder reguleres av ulike forskrifter, f eks innenfor barnehager,
opplæring og barnevern. Ordlyden er noe ulik i de ulike forskriftene, særlig
forskrift til opplæringslova § 15-2. Forskriftens ordlyd: «skal makuleres
straks etter at attesten har vore nytta i tilsetjingssaka eller til det formål
attesten er innhenta med heimel i..» er uklar. Første alternativ kan forstås
slik at attesten skal slettes etter at tilsettingen er gjennomført, mens andre
alternativ har samme formulering som forskrift om politiattest § 7, og
sistnevnte forskrift henviser også til politiregisterforskriften § 37-2. Det må
være forsvarlig å legge til grunn at også politiattester på opplæringsområdet
kan oppbevares under tilsettingsforholdet. Det må her som ellers gjøres en
konkret vurdering.